Hjertevarme

Den siste uke har vi alle vært vitne til tragedien som skjer i Syria..Jeg har sittet hver kveld denne uka med barna i armkroken min der tårene mine har trillet stille...Jeg lider stille med alle de menneskene som er på flukt fra sine hjem...det er så hjerteskjærende å sitte å være vitne til dette...Men jeg deltar i prosessen som skjer her hjemme i Norge, ett lite land langt oppe i nord...Jeg deltar ikke med hverken penger eller klær, det er fordi jeg har ikke noe å gi, men jeg deltar med hjertevarme...Jeg deltar med å ignorere alle de dårlige holdningene, historiene og løgnene som fortelles...For ja jeg ser på det som løgner, og velger å gjøre det...Vi er ett stolt land, ett land med utrolig mye hjertevarme....Vi gir varme og kjærlighet til de rundt oss, og det gir vi til deg, om du er etnisk Norsk eller ikke. Vi er slik. Og det er så godt å vite at vi er slik. Det er noe vi alle kan være stolt av. 

Mange sier at nå er det "over og ut" med oss...Men nei det er ikke det, vi blir heller sterkere mener jeg. Vi trenger ikke å gå så mange mnd tilbake for å se det...Da vi omfavnet den Moskeen i Oslo, eller da vi bekjempet terroren som skjedde med oss, vi bekjempet den med Rosemarsjen...Hele Verden så på oss...Vi har hjertevarme...Jeg er stolt av være Norsk..

Teksten under er tøff å lese...jeg gråt da jeg leste denne også...men det kunne like gjerne ha vært oss..men det er ikke det...La oss heller ta imot de som kommer med varme og KJÆRLIGHET. Det skal jeg gjøre. 

Min far sa alltid dette da han levde:

Der det er husrom, er det hjerterom <3

Teksten har jeg hentet fra FB siden REFUGEES WELCOME TO NORWAY

og ble skrevet/postet av Sultana Bint Ali

You’re 29 years old with a wife, two children and a job. You have enough money, and can afford a few nice things, and you live in a small house in the city.
Suddenly the political situation in your country changes and a few months later soldiers are gathered in front of your house. And in front of your neighbours’ houses.
They say that if you don’t fight for them, they will shoot you.
Your neighbour refuses.
One shot. That’s it.

You overhear one of the soldiers telling your wife to spread her legs.
Somehow you get rid of the soldiers and spend the night deep in thought.
Suddenly you hear an explosion. Your house no longer has a living room.
You run outside and see that the whole street is destroyed.
Nothing is left standing.

You take your family back into the house, and then you run to your parents' house.
It is no longer there. Nor are your parents.
You look around and find an arm with your Mother’s ring on its finger. You can’t find any other sign of your parents.

~~~~~

"But asylum seekers have so many luxury goods! Smartphones, and designer clothes!"

~~~~~

You immediately forget it. You rush home, and tell your wife to get the children dressed. You grab a small bag, because anything bigger will be impossible to carry for a long time, and in it you pack essentials. Only 2 pieces of clothing each can fit in the bag.
What do you take?
You will probably never see your home country again.
Not your family, not your neighbours, your workmates…
But how can you stay in contact?

You hastily throw your smartphone and the charger in the bag.
Along with the few clothes, some bread and your small daughters favourite teddy.

~~~~~

"They can easily afford to get away. They aren’t poor!"

~~~~~

Because you could see the emergency coming, you have already scraped all your money together.
You managed to save some money because of your well paid job.
The kind people smuggler in the neighbourhood charges 5,000 euros per person.

You have 15,000 euros. With a bit of luck, you’ll all be able to go. If not, you will have to let your wife go.
You love her and pray that you the smugglers will take you all.
By now you are totally wiped out and have nothing else. Just your family and the bag.
The journey to the border takes two weeks on foot.

You are hungry and for the last week have barely eaten. You are weak, as is your wife. But at least the children have enough.
They have cried for the whole 2 weeks.
Half the time you have to carry your younger daughter. She is only 21 months old.
A further 2 weeks and you arrive at the sea.

In the middle of the night you’re loaded onto a ship with other refugees.
You are lucky: your whole family can travel.
The ship is so full that it threatens to capsize. You pray that you don’t drown.
The people around you are crying and screaming.
A few small children have died of thirst.
The smugglers throw them overboard.
Your wife sits, vacantly, in a corner. She hasn’t had anything to drink for 2 days.
When the coast is in sight, you are loaded onto small boats.
Your wife and the younger child are on one, you and your older child are on another.

You are warned to stay silent so that nobody knows you’re there.
Your older daughter understands.
But your younger one in the other boat doesn’t. She doesn’t stop crying.
The other refugees are getting nervous. They demand that your wife keeps the child quiet.
She doesn’t manage it.
One of the men grabs your daughter, rips her away from your wife and throws her overboard.
You jump in after her, but you can’t find her again.
Never again.
In 3 months she would have turned 2 years old.
Isn’t that enough for you? They still have it too good here and have everything handed to them on a plate?

You don’t know how you, your wife and your older daughter manage to get to the country that takes you in.
It’s as though everything is all foggy. Your wife hasn’t spoken a word since your daughter died.
Your older daughter hasn’t let go of her sister’s teddy and is totally apathetic.
But you have to keep going. You are just about to arrive at the emergency accommodation.
It is 10pm. A man whose language you don’t understand takes you to a hall with camp beds. There are 500 beds all very close together.

In the hall it’s stuffy and loud.
You try to get your bearings. To understand what the people there want from you.
But in reality you can barely stand up. You nearly wish that they had shot you.
Instead you unpack your meagre possessions:
Two items of clothing each and your smartphone.
Then you spend your first night in a safe country.
The next morning you’re given some clothes.
Among the donated clothes are even branded ‘label’ clothes. And a toy for your daughter.
You are given 140 euros. For the whole month.

~~~~~

"They’re safe here. Therefore they should be happy!"

~~~~~

Outside in the yard, dressed in your new clothes, you hold your smartphone high in the air and hope to have some reception.
You need to know if anyone from your city is still alive.
Then a 'concerned citizen‘ comes by and abuses you.
You don’t know why. You don’t understand “Go back to your own country!"
You understand some things like “smartphone” and “handed everything on a plate.”
Somebody translates it for you.

~~~~~

And now tell me how you feel and what you own?
The answer to both parts of that is “Nothing.”

~Story of Syrian man.

Ha en fin helg

Fru Särås

Kloakken... En Spennende Hverdag....

Den siste uka har jeg hatt litt problemer med Kloakken her hjemme....og akkurat det er så utrolig morsomt å ha problemer med :) Alle liker jo lukta, boblingen i røra, og ikke minst spenningen hver gang en drar ned på do!! Og det utrolige er jo det at, når en har dette problemet, så er det ekstremt hvor mye en må på dette jævla toalettet å gjøre sitt fornødne....
For å si det slik:
Jeg blir ikke overrasket hvis jeg tråkker i møkk på badet tidlig en morgen...For en dag må det jo bli fult i de røra som går ut til kommen...
Jeg har vært i kontakt med huseier (jepp jeg leier ett hus), og han kom med hjelp...i form av en sugekopp og avløpsåpner...dere kan tro jeg har hatt det morsomt den siste uka...En spennende hverdag kan man si :)

Jeg leier ett hus fra 1930, og liker meg utrolig godt i huset. Det har en sjarm som er helt herlig, og passer meg midt i blinken :) Her kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil med interiøret :) Og siden huset er fra den tiden så passer det at jeg liker så utrolig godt gjenbruk av alt. Det du ser på som søppel, ser jeg nytten i å bruke :) Og jeg har fått tak i utrolig mye rart som ingen vil ha, samt jaktet i det stille på mye :)
Bare ta dette bildet under...

Hvor mange har ett Armeringsnett hengende i stuetaket?? Jeg har :) Og digger det!! Her henger det litt av hvert som er funnet og fått :)
Jeg har så mange ideer som jeg vil prøve, men problemet er den at jeg ikke har stort nok hus, eller det stopper seg opp med verktøy ;) Men jeg gir ikke opp før jeg har gjort ett lite forsøk på å sette ideen ut i live :) Neste ide (eller ideer) jeg skal prøve har noe med gamle vèrslitte borkledningsfjøler :) Så der jakter jeg for fult etter hva jeg trenger ;)

Ha en fortsatt fin søndag alle :)

Fru Särås

Språkproblemer.... "Im in deep shit"

Da jeg traff min elskede Ektemann, så begynte vi å Chatte før vi såg hverandre "Live" for første gangen.
Og en skulle tro at når en "snakket" med en svensk statsborger, så forstod de en enkel norsk statsborger.....men neida vi hadde våre små problemer av og til. Og det verste må være denne jeg nå skal fortelle...

Bare husk dette:
Stol ALDRI på Google Translate, selv ikke fra Norsk til Svensk....!!!

Dette var vel ca en uke etter at vi "traff" hverandre. Vi var flittig bruker av Kik, en meget bra chat, og veldig lik Messenger. Men det kan også by på problemer hvis den motsatte part ikke forstod hva du prøvde å forklare i rene ord. Her snakker vi REN bokmål altså...ikke sånn dialækt altså :)
Hva som ble skrevet helt nøyaktig husker jeg ikke, men oversettelsen ble vel mer eller mindre Katastrofal...
Jeg satt her hjemme i Lille Norge med ett glass vin i hånden og det var Helg :) Han satt i Sverige på Pub sammen med venner...bare DET kan gi komplikasjoner i en Chat :)

Mannen i den andre enden av samtalen ville sikkert sjekke om jeg hadde humor...så han bare skreve en vits, helt enkelt...en blondinevits, og de er det samme på Svensk som de er på Norsk ;) Problemet her var det at jeg hadde litt vin innabords og måtte bruke ekstremt lang tid på å lese den vitsen...og i andre enden satt det en mann som ville ha raskt tilbakemelding fra meg :)
Enden på visa var det at jeg skrev noe sånn som at han måtte gi meg tid på å lese mld han sendte, dere kan si jeg var litt fornærma og irritert over mannen! Og han fikk svar deretter :) Men han hadde det sikkert gøy der han satt (Les: Han sitter fremdeles på en Pub) og strevde med å forstå mitt motsvar :))
Så han brukte Google Translate........For all del, har dere prøvd å skrive noe på Norsk og oversatt det med Google Translate over til Engelsk??? Ja akkurat, det samme skjer hvis vi bruker andre språk, men i vårt tilfelle så ble det vel litt katastrofalt...

Nå husker jeg ikke hele teksten som jeg skrev til han, men han prøvde å oversette hele først...og fikk sjokk...tok deretter deler av teksten og det ble enda verre oversatt...til slutt så sende han meg en mld om hva jeg mente :))
Og glad er jeg for det, hvis ikke hadde vi sikkert ikke vært gift i dag :))

For Google Translate ville ha det til at jeg var ett desperat kvinnemenneske som ville ha SEX med han opp etter VEGGEN....og jeg skrev ikke en dritt om sex ;)

Etter det så gikk vi inn en avtale om å IKKE bruke Google Translate :)

Ha en fortsatt fin helg :)

Fru Särås

Det er helg...og premiere av ny blogg :)

Helg???
Hvor i all verden ble uka av??
1/4 av hodet er fremdeles på jobb, 1/4 av hodet er laaaaangt nedi vinglasset, 1/4 av hodet drømmer om en lang varm dusj, mens den siste delen prøver å fortelle de andre delene av kroppen til å SLAPPE AV!!
Tror jeg må ta meg en prat med hodet og delene om å roe seg ned, det er tross alt helg og fredag :)

Jeg har bestemt meg for å starte en blogg som er mere meg, og ikke noen andre. Jeg er tross alt et kvinnemenneske som ikke følger andre trender når det kommer til bla interiør eller samliv (les: Ektemann).
Bloggen vil inneholde litt av Galskapen jeg gjør innen interiør og ellers hverdagen min ;)

Inne på FB (Les: Fjøsboka) så er jeg blitt medlem, mer eller mindre ufrivillig, av interiørsider som, mer eller mindre, skriker etter HØSTBILDER....!!!....
Høst???
Hvor i H***** ble sommeren av?? Noen mener den er ferdig, som de sidene inne på FB, mens jeg sitter her og lurer på hvor den tok veien, eller om den var innom i det hele tatt..... Joda vi hadde noen få uker her i August ETTER at skolen begynte og vi alle var ferdige med ferie lissom, men før det?? Nope, ikke noe der gitt...så mens "søvesten" tar tak i både trær og busker, regnet trommer på taket, så må jeg vel innse det at sommeren den kom og gikk, uten at jeg merket det...her i lille Norge.

Men litt tilbake til dette ordet Ektemann!
Jeg traff min store Kjærlighet sist sommer :)
Nå i mai så stod jeg brud :) Hvit brud til og med :)
Mannen må jo være riv ruskende gal som ville gifte seg med meg, men jeg vil jo ikke si dette til han, for da kan jo skilsmissen være ett faktum!!! Men igjen tilbake til dette ordet Ektemann :)
Jeg bor i ei bygd i Lille Norge, og han bor BARE 72 mil unna, nærmere bestemt Sverige...Ja du leste riktig! Hvem i all verden med sine fulle fem, gifte seg med en mann som bor så inn i helsinke langt unna?? Jo altså...(Les: MEG)....
Jeg har fått utrolig mange kommentarer på hvorfor vi gjorde dette. Og svaret alle har fått er:
Kjærlighet. Vi har ikke giftet oss pga familie, barn og økonomi, men kun Kjærlighet ;) Hvor mange gjør det?? Å gifte seg kun for Kjærlighet til hverandre?? Jeg Bare Spør, og du trenger ikke å svare ;)
Både familie, barn og økonomi har vi begge nok av, så da tar vi det andre :)

Håper jeg klarer å tilfredsstille dere alle med min Galskap :)

God Helg all i hop :)

Fru Särås